Jeg har ikke hatt utdrikningslag, og jeg aner ikke hva som venter meg.
Jeg tror og håper at jeg har fornuftige, voksne venner som vil meg vel. Som vil at jeg skal få en kjekk og kanskje til og med minnerik kveld. At de ikke har tenkt å kle meg i bikini på byens største torg, tvinge meg til å kjøpe kondomer ved bare å mime eller få meg til å selge klemmer eller kyss for fem kroner.
Hver helg ser jeg nemlig utdrikningslag i byen. Fulle jente- eller guttegjenger som raver rundt med ghettoblaster, matchende t-skjorter med navnet til den som drikkes ut og festlige kostymer på den kommende brud eller brudgom. Det ser ut som de koser seg verre, og det håper jeg jo at de gjør! Jeg håper at de aller helst ville drikke hele dagen og danse hele natten, og at de ikke synes det er pinlig eller fælt eller over streken. Og jeg håper at de som arrangerer festlighetene kjenner hovedpersonen godt nok til at det ikke er helt bom.
Det virker som om det ikke er et «ordentlig» utdrikningslag uten at man er 1) bøtte hakke dritings og 2) drites skikkelig ut minst en gang i løpet av dagen. Hvorfor er det sånn? Når gikk vi fra den hyggelige kvelden sammen med folk man er glad i, til en hel dag med tent og fjas? Har det vært sånn hele tiden? Og når ble det så store opplegg at mange føler det er for dyrt å være med å feire en god venn eller venninne?
Jeg har forstått at tradisjonen oppsto som en siste kveld med venner eller venninner før man skulle starte familielivet, og det kan jeg til en viss grad forstå. I mange kulturer har man nettopp det, en samling for kvinnene for eksempel, kvelden før vielsen, kanskje med hennamaling, dansing og hyggelig samtale, der man bygger opp forventningene sammen. Gemalen og jeg skal også ha en samling kvelden før, der gjestene kan bli litt kjent, og der vi håper å få pratet med alle sammen. Og utdrikningslaget har litt samme funksjon -vi har begge venner fra ulike steder og ulike miljø, og det er kjempeviktig at alle får møttes og blitt kjent. Og jeg innser at en dag med aktiviteter gjør det lettere å bli kjent med de man ikke kjenner fra før (selv om jeg fortsatt synes den ekstremt strenge kjønnsdelingen er bisarr, da blir man jo bare kjent med halvparten av gjestene). Og kanskje også utdritingen har en funksjon. For hva bringer folk sammen mer enn å ha en felles front? Da jeg ble kjent med Svigerinnen, var det felles småerting av Gemalen som fungerte best for å bryte isen.
Så kanskje man bare må tåle det hvis vennene har funnet ut at man skal drites ut. Kanskje man bare må tenke at dersom venner fra ulike verdener finner sammen i felles, om enn barnslig glede over å se meg rødme, så kanskje (veldig kanskje) kan det være verdt det?
MÅ man ha kostyme og dyre aktiviteter for at det skal bli et vellykket utdrikningslag? Foto: http://www.colourbox.com
Bryllupsheksa 