Jeg driver og gruer meg til å fortelle folk at jeg er gravid. Ikke fordi det ikke er en flott nyhet, men delvis fordi jeg synes det er veldig privat, selv om det blir veldig synlig, og jeg må bli borte fra jobb og det sånn sett er noe som er av interesse for folk på jobb, for eksempel. Det er litt rart å fortelle det likevel.
Det jeg liker minst, er reaksjonene jeg får fra enkelte. Særlig har jeg en kollega jeg gruer meg til å fortelle det til. Jeg frykter nemlig at hun vil komme med den reaksjonen jeg aller minst vil ha, nemlig «Ja, det visste jeg egentlig, jeg har jo sett at du ikke drakk vin på seminaret, så da skjønte jeg det med en gang». Som om det handler om henne. Som om det handler om hva hun har skjønt eller ikke skjønt. Det er mitt liv det handler om.
Kan ikke det øyeblikket jeg forteller nyheten få være mitt øyeblikk?
Bryllupsheksa 